Eierandel i en bedrift: En aksje er en eierandel i et selskap, og utgjør en del av selskapets egenkapital. For deg som aksjeeier, enten du eier aksjer direkte eller indirekte via aksjefond, utgjør avkastningen summen av eventuelt utbetalt utbytte og endringen i aksjekursen, fratrukket omkostninger forbundet med kjøp/salg og eie av aksjer/aksjefond.
Aksjefond
I henhold til Verdipapirfondenes Forenings standard for aksje- og kombinasjonsfond skal et aksjefond normalt investere minst 80 prosent av fondets forvaltningskapital i aksjer (eller andre egenkapitalinstrumenter). I følge Kredittilsynets regler skal et aksjefond til enhver tid eie aksjer i minst 16 forskjellige selskaper, og det enkelte selskap kan ikke overstige ti prosent av fondets samlede investeringer.
Andel i verdipapirfond
En kunde som plasserer midler i et verdipapirfond får tildelt andeler i fondet. Antall andeler avhenger av fondets netto andelsverdi, som angir verdien av én andel i dette fondet på tegningstidspunktet. Hver andel i et verdipapirfond har samme verdi.
Avkastning
Avkastningen uttrykker hvordan verdien på dine fondsandeler har utviklet seg i en gitt periode. Avkastningen som oppgis er netto, det vil si fratrukket de kostnader du må betale ved kjøp og salg.
Diversifisering
Et verdipapirfond plasserer forvaltningskapitalen i mange ulike verdipapirer, hvilket normalt gir mindre svingninger i fondets verdi enn ved plassering i ett eller et fåtall enkeltpapirer. Sagt på en annen måte; gjennom diversifisering oppnår fondet risikospredning.
Durasjon
Sentralt begrep i forhold til pengemarkeds- og obligasjonsfond. Litt forenklet angir durasjonen hvor lang tid det er til rentepapirene i et rentefond (fellesbetegnelse på pengemarkeds- og obligasjonsfond) forfaller. Se også rentebindingstid og rentefølsomhet.
Effektiv rente
Sier noe om forventet avkastning i et pengemarkedsfond: Den effektive renten (ofte også kalt 'yield') uttrykker hvilken avkastning et pengemarkedsfond vil gi kommende 12 måneder, forutsatt at rentenivået og fondets rentefølsomhet ikke endrer seg i denne perioden. Effektiv rente er oppgitt etter fradrag for forvaltningshonorar.
Forvaltningshonorar
Uttrykket er en forkortelse for det forvaltnings- og administrasjonsgebyr som på daglig basis belastes verdipapirfondet og overføres til forvaltningsselskapet som forvalter og administrerer fondet. Det beregnes i prosent av forvaltet kapital.
Forvaltningsselskap
Forvaltningsselskapet forvalter andelseiernes midler i de fond som selskapet tilbyr, fører regnskap for disse samt utarbeider periodisk informasjon til andelseierne. For å kunne forvalte midler på vegne av andelseierne kreves det at selskapet er godkjent av Kredittilsynet (eller tilsvarende tilsynsmyndighet i et annet EØS-land).
Indeks
Se referanseindeks.
Indeksfond
Et indeksfond er et verdipapirfond som forvaltes relativt passivt i forhold til fondets utvalgte referanseindeks. Det betyr at fondet til enhver tid eier aksjer som i større eller mindre grad gjenspeiler indekssammensetningen. Indeksforvaltning innebærer at avkastningen i indeksfondet skal samvariere ganske nært med utviklingen i indeks.
Indeksuavhengig
Et fonds investeringer hvor det ikke legges vekt på selskapets størrelse eller vekt i en markedsindeks ved investering. Dette i motsetning til en indeksavhengig; Se indeksfond.
Innløsningskostnad
Dette er en kostnad som belastes andelseierne ved innløsning av andeler i et verdipapirfond. Beregnes i prosent av innløst beløp.
Investeringsmandat
Et investeringsmandat gir retningslinjer for hvordan et forvaltningsselskap skal plassere det enkelte verdipapirfonds midler. Investeringsmandatet kan også inneholde retningslinjer for verdipapirfondets investeringsstrategi. Se også prospekt og vedtekter.
Investeringsstrategi
Verdipapirfondene forvaltes etter ulike retningslinjer, også kalt investeringsmandater. Noen verdipapirfond forvaltes mer eller mindre passivt, i den forstand at investeringene i stor utstrekning gjenspeiler aksjesammensetningen i en på forhånd definert aksjeindeks. Målet til fondet er da å oppnå en avkastning som minst er på linje med indeksen. Andre verdipapirfond forvaltes mer aktivt, noe som innebærer at fondsforvalteren ikke er bundet av en bestemt indeks, men forsøker å finne verdipapirer som gir et bedre forhold mellom avkastning og risiko enn hva tilsvarende passiv forvaltning ville ha gitt. Også aktivt forvaltede fond kan forvaltes med ulike typer forvaltningsstil.
Investeringsunivers
Et investeringsunivers bestemmer hvordan et verdipapirfonds midler kan plasseres. Universet kan avgrenses til å omfatte spesielle verdipapirer (for eksempel aksjer), investeringer i spesielle geografiske områder (for eksempel Asia), investeringer i bestemte næringer (som for eksempel kun investeringer i teknologiaksjer), eller kombinasjoner av disse.
Kombinasjonsfond
Kombinasjonsfond er et verdipapirfond som ikke defineres som et rent aksjefond eller rentefond. Et kombinasjonsfond kan ha en tilnærmet fast overvekt av aksjer eller rentepapirer, men andelen av ulike papirer kan også endres i løpet av fondets levetid.
Netto andelsverdi (NAV)
Netto andelsverdi angir markedsverdien til én fondsandel. Den framkommer ved å summere markedsverdien til alle verdipapirer som fondet har investert sine midler i. Deretter trekkes samtlige kostnader som påløper for fondet den aktuelle dagen i fra, og beløpet deles på antall utstedte andeler i fondet. Verdiutviklingen for netto andelsverdi i en bestemt periode gir uttrykk for netto avkastning i verdipapirfondet.
Obligasjon
En obligasjon er et rentebærende verdipapir, et lånebevis, som har en rentebindingstid på mer enn ett år. Obligasjonsutsteder (låntaker) kan for eksempel være offentlige myndigheter, banker eller store private foretak. Obligasjonen innfris av utsteder ved forfall, og i perioden fra utstedelse til forfall påløper en rente, ofte kalt kupongrente, til eier av obligasjonen. Det er et omvendt forhold mellom kursen på en obligasjon og endringer i markedsrenten. Dersom for eksempel markedsrenten stiger vil kursen på en obligasjon, og dermed kursen på et obligasjonsfond, umiddelbart falle. Hvor mye den faller avhenger av hvor mye renten stiger og hvor lenge det er til forfall (se durasjon, rentefølsomhet og rentebindingstid).
Obligasjonsfond
Et obligasjonsfond investerer vanligvis i rentebærende papirer (fortrinnsvis obligasjoner) med en løpetid på over ett år. For deg som andelshaver betyr dette at avkastningen ikke bare påvirkes av den fastsatte renten (kupongrenten) på obligasjonen, men også kursutviklingen for de aktuelle obligasjoner.
P/E
P/E er forholdet mellom aksjekurs og inntjening (fra engelsk «Price/Earnings»). P/E brukes til å vurdere selskaper enkeltvis, sektorer og aksjemarkedet i sin helhet. Forholdstallet indikerer om en aksje er billig eller dyr. Øker aksjekursen mens inntjeningen er fast, øker også P/E. Øker inntjeningen mens aksjekursen står fast, går P/E ned. Dersom kursen er svært høy sammenliknet med (forventet) inntjening, kan det isolert sett indikere at børsen/selskapet er overpriset.
Pengemarkedsfond
Et pengemarkedsfond er et rentefond som utelukkende kan investere i sertifikater og obligasjoner med en rentebindingstid på mindre enn ett år (også kalt 'pengemarkedsinstrumenter'). Dette innebærer at den avkastningen du oppnår i mindre grad (enn for obligasjonsfond) er avhengig av kursutviklingen, og i større grad er avhengig av renten på de aktuelle 'instrumentene'.
Prospekt
Forvaltningsselskapene er pålagt å utarbeide et prospekt for hvert av de verdipapirfondene de forvalter. Prospektet skal vise verdipapirfondets vedtekter, gi en kort redegjørelse av de gjeldende skatteregler for verdipapirfondet og andelseierne, samt gi opplysning om rettigheter og plikter som en andel i verdipapirfondet innebærer. Se også investeringsstrategi.
Referanseindeks
En fellesnevner for et bestemt utvalg av verdipapirer: En indeks er et uttrykk for en veid sammensetning av aksjene (eller andre verdipapirer) i et marked, og endringer i indeksens verdi viser markedets utvikling i gjennomsnitt. En referanseindeks er den indeksen som et bestemt fond eventuelt skal måle seg mot. Den kan derfor benyttes til å sammenligne i hvilken grad forvaltningsselskapet har lyktes med forvaltningen av sine fond. Hvis for eksempel fondets avkastning i en bestemt periode har vært høyere enn referanseindeksens avkastning har forvaltningsselskapet gjort en god jobb.
Relativ volatilitet
Et risikomål som sier noe om fondet svinger mer eller mindre enn referanseindeksen: Relativ volatilitet er uttrykk for hvordan avkastningen i et verdipapirfond har samvariert eller avveket fra avkastningen til fondets referanseindeks over en periode. Høy relativ volatilitet innebærer at verdipapirfondets avkastning i liten grad kan 'forklares' av referanseindeksens utvikling. Det vil si at forvaltningsselskapet har hatt en vesentlig annerledes porteføljesammensetning i verdipapirfondet enn referanseindeksen. Lav relativ volatilitet innebærer at verdipapirfondets og referanseindeksens porteføljesammensetning har vært relativt like, med tilhørende sterk samvariasjon mellom fondets og referanseindeksens avkastning..
Rentebindingstid
Hvor lenge renten på sertifikatet eller obligasjonen er fast: Kupongrenten på et rentebærende verdipapir er som regel fast for en gitt periode, rentebindingstiden. Periodens varighet kan variere fra papir til papir, for eksempel kan én obligasjon justere rentekupongen hvert tredje år, mens det for en annen obligasjon kan foretas en rentejustering hvert annet år. De fleste obligasjoner har imidlertid en fast rentekupong for hele lånets løpetid. Se også durasjon og rentefølsomhet.
Rentebærende verdipapirer
Sertifikater og obligasjoner. Et rentebærende verdipapir er et krav på et tilgodehavende hos en låntaker. De rentebærende papirene kan ha ulik løpetid (løpetid er tiden til lånet tilbakebetales). Pengemarkedsfond investerer i korte rentebærende papirer, i første rekke sertifikater, med løpetid under ett år, mens obligasjonsfondene som navnet tilsier, investerer i obligasjoner; det vil si rentebærende papirer med lengre løpetid.
Rentefond
Fellesbetegnelse på pengemarkeds- og obligasjonsfond. Rentefondene plasserer midler i andre verdipapirer enn aksjer. Rentefondene deles inn i obligasjonsfond og pengemarkedsfond.
Rentefølsomhet
Sier noe om hvor mye kursen på pengemarkeds- og obligasjonsfondene endres ved en renteendring på ett prosentpoeng: Et rentefonds rentefølsomhet gir uttrykk for den umiddelbare prosentvise endring i fondets netto andelsverdi hvis effektiv rente for alle verdipapirene som inngår i fondets portefølje endres med ett prosentpoeng. Et fall i rentenivået øker rentefondets netto andelsverdi, mens en økning i rentenivået reduserer rentefondets markedsverdi. Hvis fondet har høy rentefølsomhet vil et fall i rentenivået gi en relativ sterk økning i netto andelsverdi og vice versa.
RISK-regulering
RISK ble fjernet fra og med 2006 i forbindelse med innføring av den nye aksjonærmodellen. I en overgangsperiode på 10 år kan akkumulert RISK fremføres inntil andelene innløses. Andeler kjøpt etter 2006 vil kun beskattes etter de nye reglene med skjermingsfradrag (se egen definisjon). Slik har RISK vært: RISK står for Regulering av aksjens Inngangsverdi med endring i selskapets Skattlagte Kapital. Systemet skulle hindre at aksjonærene ble beskattet for kapital som allerede var beskattet i aksjeselskapet. RISK-regulering ble foretatt årlig, men fikk skattemessig betydning for andelseierne først det året andelene ble realisert.
Sertifikat
Du låner penger til en bedrift, men løpetiden er begrenset til ett år: Sertifikater er rentebærende papirer i likhet med obligasjoner. Forskjellen mellom papirene er at sertifikatene har maksimal løpetid på ett år. Se også durasjon, rentefølsomhet og rentebindingstid.
Skjermingsfradrag
Når skatt på solgte andeler i verdipapirfond beregnes, trekkes det fra et skjermingsfradrag for den perioden du har eid andelene. Litt forenklet kan man si at skjermingsfradraget er en kompensasjon for risikoen du tar på deg ved å være investert i aksjer. Skjermingsfradraget beregnes med utgangspunkt i en skjermingsrente. Se forklaring nedenfor. Skjermingsrenten multipliseres med et skjermingsgrunnlag (i utgangspunktet kostprisen du betalte for andelen). For hvert år du eier aksjefond, økes skjermingsfradraget. Skjermingen siste år legges til tidligere års skjerming. Du kan ikke overføre skjerming til andre fond du eier. Dersom andelen du selger har lavere avkastning enn oppspart skjermingsfradrag, mister du differansen.
Skjermingsrente
Skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittlig rente på tre måneders statskasseveksler. Dette skal gjenspeile en tilnærmet risikofri markedsrente. Renten fastsettes etterskuddsvis i januar det påfølgende året. Eier du andeler i et aksjefond og realiserer ti prosent avkastning «neste» år, og skjermingsrenten fastsettes til tre prosent, må du betale 28 prosent skatt på 7 prosent avkastning.
Spareavtale
En spareavtale er en avtale med din fondsforvalter om å spare et fast beløp med regelmessige mellomrom, som regel hver måned. I ODIN kan du starte en spareavtale fra 300 kroner pr måned. Med en spareavtale tegner (kjøper) du andeler på både stigende og fallende kurser – uansett type børsklima. Over tid får du en god gjennomsnittskurs på andelene.
Tegningskostnad
Kostnad som betales for å tegne andeler i et verdipapirfond. Beregnes i prosent av investert beløp.
Utbytte
Generalforsamlingen i et børsnotert selskap kan vedta at selskapet skal utdele et kontantbeløp til sine aksjonærer. For deg som eier av aksjer (direkte eller indirekte via aksjefond) er et slikt utbytte en del av den avkastningen du oppnår, sammen med kursutviklingen på aksjene.
Vedtekter
Alle verdipapirfond er pålagt å utarbeide vedtekter for fondet. Vedtektene skal inneholde all vesentlig informasjon om fondet og forvaltningen av dette. Vedtektene skal godkjennes av Kredittilsynet. Se også prospekt og investeringsstrategi.
Verdipapir
Fellesbetegnelse på aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner og sertifikater: Det finnes i hovedsak to grupper verdipapirer; egenkapitalinstrumenter (aksjer og grunnfondsbevis) og rentebærende papirer (obligasjoner og sertifikater).
Verdipapirfond
Et verdipapirfond er en kollektiv investeringsportefølje, der mange aktører (privatpersoner og bedrifter) har gått sammen om å plassere sine midler i verdipapirmarkedet, og der forvaltningen og ulike administrative forhold utføres av et forvaltningsselskap.
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirfondenes Forening er en interesseorganisasjon for verdipapirfondsbransjen i Norge.
Volatilitet
Foreller noe om hvor mye fondets avkastning svinger fra måned til måned: Volatilitet gir uttrykk for i hvor stor grad de månedlige avkastninger har svingt rundt gjennomsnittet av disse i en bestemt måleperiode, for eksempel siste 3 eller 5 år. Høy volatilitet viser at det har vært store svingninger i de månedlige avkastningene. Se også relativ volatilitet.
VPS (Verdipapirsentralen)
Har oversikt over alle som eier verdipapirer i Norge: VPS er et rettighetsregister som blant annet registrerer eiere og eierskifter av norske verdipapirer. Institusjonen leverer transaksjons- og servicetjenester for utstedere av verdipapirer, investorer og deres mellommenn. VPS fører også andelseierregister for flere norske forvaltningsselskaper.
