Lavere handelsvolum på Oslo Børs er én av årsakene til fallende inntjening, men fraværet av lukrative børsnoteringer er verre. I første halvår kom det bare ett nytt selskap på Oslo Børs, Selvaag Bolig. To andre ble bare overført fra en annen liste.

Vi i ODIN synes det er leit. Ikke på vegne av landets meglere nødvendigvis, men fordi det gjenspeiler et labert børsklima. En børs er en plass der kapitaletterspørrere (bedrifter som vil ekspandere) møter kapitaltilbydere (som ODIN) i transparente og regulerte former. Selve hensikten med en børsnotering er å kunne skaffe tilveie vekstkapital og gi tilbyderne av kapital (aksjonærene) en mulighet til å gjøre om aksjene til kontanter igjen. En velfungerende børs er bra for landet og økonomien.

Men få eller ingen børsintroduksjoner kan signalisere noe annet enn bare labert «børsklima». Det kan også tyde på at aksjekursene er så lave at de som eier aksjene i dag ikke ønsker å gi fra seg så mye av oppsiden som ligger i dagens prising.

I en teoretisk verden prises aksjer «riktig» hele tiden. Det betyr at vi ikke kan snakke om billige eller dyre aksjer. Men studier viser at den mellomlangsiktige avkastningen fra selskaper som går på børs er lavere enn dem som allerede er der. Mistanken går mot at selskapene venter med å gå på børs når kursene er høye.

Mistanken er styrket etter Oslo Børs i vår lanserte en «fast track» for børsnoteringer. Denne skal, som børsdirektør Bente Landsnes uttalte det, «gjøre det mulig å komme raskere på børs når disse vinduene er åpne».

For Oslo Børs og enkelte av hennes eiere (meglerhusene) er nok dette en god idé siden det øker mulighetene for flere børsnoteringer. Det tjener både meglerhusene og Oslo Børs på, sistnevnte gjennom tredobling av noteringsavgiften for de som velger «snarveien».

Som tilbydere av kapital er vi i ODIN ikke umiddelbart like begeistret for denne «snarveien» til børs. Signalet som sendes er at kapital hentes når aksjen er (midlertidig) overpriset. Å gå på børs som overpriset kan synes attraktivt for eksisterende aksjonærer (på grunn av såkalt innvanning), men vil egentlig være ødeleggende for det aktuelle selskapet spesielt og børsen generelt på lenger sikt.

Hvis det blir en oppfatning at børsnoteringer først kommer når eksisterende aksjonærer anser selskapet som overpriset, vil nemlig investorene, ODIN inkludert, bli mer skeptiske til nye selskaper som kommer på Oslo Børs. En børsnotering med tilhørende emisjon eller spredningssalg må ta utgangspunkt i en langsiktig vurdering av eierskap og avkastning.

Men aldri så galt... Signalet kan brukes til noe nyttig. Hvis ingen vil selge aksjene sine eller slippe inn nye eiere på dagens kursnivå kan det bety at dagens aksjekurser er lave: Kjøp nå, og selg eventuell når mange selskapene prøver å ta «kjøkkenveien» inn på Oslo Børs.

Jarle Sjo
Investeringsdirektør